Det avgjørende øyeblikket i Andreas Almgrens maratondebut i New York kom under Central Parks røde og grønne høsttrær. Med hodet høyt og blikket fremover løp han skulder ved skulder med italienske Yemaneberhan Crippa, hvis øyne var skjult bak et par blå solbriller, nesten i takt med hverandre. En av dem skulle snart vinne mot det sterkeste startfeltet i løpets historie. Det var under 1,6 km igjen.
Slik vant Andreas Almgren New York City Marathon
De to hadde vært her før. Andreas' 2026 inneholdt allerede en europarekord på 10 km landevei i januar, EM-gullet på 10 000 m i august og VM-tittelen på halvmaraton i september. I Birmingham hadde han og Crippa kjempet om EM-gullet på 10 000 m, til Andreas tok kommandoen og holdt farten oppe til bare én løper var igjen. På søndag så det ut som en reprise. Svensken lente seg litt fremover, og en luke åpnet seg. Crippa så seg tilbake. Andreas holdt blikket fremover.
«With about 5k left I felt like, I'm going to be with this to the end. I wasn't sure that I had it until I saw that Crippa was dropping.» («Med omtrent 5 km igjen kjente jeg at jeg kom til å henge med helt inn. Jeg var ikke sikker på at jeg hadde det før jeg så at Crippa falt av.»)
Etter løpet fortalte Andreas at han ikke visste hvordan han skulle føle seg de siste kilometerne av en distanse som var langt lengre enn noe han hadde løpt før. Alle som har løpt et maraton kjenner det igjen: de siste 10 km er ukjent terreng, der bein og lunger begynner å protestere. Ikke engang Andreas er immun, men han hadde noe stabilt å lene seg på: en dyp forståelse av sin egen kropp og tillit til treningsdataene sine.
«Data is obviously something I think is very important for everything. For me, the combination of feeling, speed, heart rate, and lactate usually plays a big role in how I evaluate everything.» («Data er selvsagt noe jeg mener er veldig viktig for alt. For meg spiller kombinasjonen av følelse, fart, puls og laktat som regel en stor rolle når jeg vurderer alt.») Andreas følger treningen sin med COROS PACE 4 og COROS pulsmåler.
Erfaring betyr kanskje mer på maraton enn på noen annen distanse, men ingenting slår å vite nøyaktig hvor hardt du har presset deg og hvor mye du har igjen. Andreas hadde aldri vært 40 km inn i et løp, men treningsdataene hans hadde vist hva han måtte forbedre for å være klar for det øyeblikket. Han hadde ikke vært der før – og likevel hadde han det, på en måte.
Da han løp den siste kilometeren på søndag, trengte ingen tall for å se at han så nesten komfortabel ut. Likevel hadde dataene én ting til å vise: han hadde fortsatt krefter igjen til å øke.
Å komme dit krevde år med arbeid – gode dager som ble gode uker, måneder og år. Andreas måtte først kjempe seg gjennom en lang periode med uflaks: tilbakevendende skader, brudd og sykdom. I begynnelsen av 2025 var han endelig frisk nok til å legge uke etter uke på 170 km, en stor base som ga beina styrken til å tåle øktene som kreves for å kjempe om idrettens største titler.
Andreas Almgrens maratontrening: 12 uker til New York
87 % rolig: pulssonene i maratonoppkjøringen
Etter EM-gullet på 10 000 m gikk Andreas over til lengre økter i sone 1 og 2 frem mot VM på halvmaraton og deretter New York. I løpet av den 12 uker lange maratonoppkjøringen lå 87 % av treningen i de lavere aerobe sonene og rundt 12 % i sone 3 og 4. Den siste prosenten gikk til arbeid helt øverst i det anaerobe registeret, for å beholde farten han har hatt siden han tok bronse på 800 m i junior-VM 2014.
Andreas beskriver grunnfilosofien sin slik: bli så godt trent som mulig, finn ut hvilket metabolsk system som mest sannsynlig begrenser prestasjonen, og styrk det økt for økt. «I think that mindset is something a lot of people can learn from. I think too much data can be a little bit stressful, because you don't know what everything means, but just find your key data points and monitor them as good as possible.» («Jeg tror mange kan lære av den tankegangen. For mye data kan bli litt stressende, fordi man ikke vet hva alt betyr, men finn de viktigste datapunktene dine og følg dem så godt du kan.»)
I starten av blokken var terskeløkter lengre enn 15 km tunge for ham, men de ble lettere etter hvert som ukene gikk. «I think going for more high mileage, slower runs was a big unlock for me to perform.» («Jeg tror mer mengde og roligere økter var det som virkelig fikk meg til å prestere.»)
Nøkkeløktene: 36 km i Flagstaff og 8 × 2 km i maratonfart
De siste ukene før løpet tilbrakte han i høyden i Flagstaff. Den 18. oktober løp han 36,2 km i terreng som etterlignet motbakkene og nedoverbakkene i New York-løypa, uten noen gang å gå over sone 2. Tempoet var ikke poenget – på en kupert løype kan det ikke være det. Fokuset lå på jevn innsats: raskere nedover, kontrollert oppover.
Så kom den store terskeløkta: 8 × 2 km på maratoninnsats med mål rundt 3:00/km. Tanken var å føre kroppen så nær slutten av et maraton som mulig, slik at hvert metabolske system skulle kjenne igjen situasjonen når han kom til Central Park.
Løpsdata: Andreas Almgrens New York City Marathon
Løpsdataene viser hvordan tall kan gi en utøver både selvtillit og skarp intuisjon. Andreas passerte halvveis på 1:04:04 (rundt 3:02/km) med en avslappet snittpuls på 156 slag/min, noe som la grunnlaget for en mye raskere andre halvdel. Da tempoet økte, steg pulsen til lave 160 og inn i sone 4, melkesyreterskelen. Selv de best trente proffene klarer bare å holde denne sonen i 60–80 minutter, men Andreas trengte ikke å komme i nærheten av den grensen. Løpssteget ble skarpere, og kadensen steg fra 178 til 183 steg/min. Med under 5 km igjen gikk pulsen opp i sone 5, VO2max. Hvis treningen hadde gitt ham nok til å vinne, var det nå han skulle vise det.
Negativ splitt: 1:04:04 og 1:01:57
De siste 600 meterne løp han på 1:34, med 195 steg/min og en puls på 178. Hodet fortsatt høyt, blikket fortsatt fremover. Da den første svenske mannen som vinner et majormaraton kom rundt siste sving, var han alene i bildet. Andreas brakk målsnøret på 2:06:01, 13 sekunder foran Crippa. Han ble den første europeiskfødte mannen som vant i New York siden 1996, og den første som vant i maratondebuten siden etiopiske Gebre Gebremariam i 2010. Andre halvdel løp han på 1:01:57, en negativ splitt på mer enn to minutter i 2:56/km. Et år etter at han så New York City Marathon bak sperringene, hadde han vunnet det.
«I have never been that emotional after a race. It first just felt surreal, because I felt that winning was possible, but I didn't really, truly expect it.» («Jeg har aldri vært så emosjonell etter et løp. Først føltes det bare uvirkelig, for jeg kjente at det var mulig å vinne, men jeg hadde ikke helt ventet det.») Hvis han hadde én ting å si til manageren og vennene sine, hvorav mange ventet ved mål, var det: «We did it.» («Vi klarte det.»)
Les mer: Andreas Almgren – utøverprofil med titlene, rekordene hans og hvordan han trener med COROS, og Bak treningen til Andreas Almgren om hvordan han legger opp terskeløktene sine.
