Ordtaket «det er alltid mørkest før daggry» dukker ofte opp i vanskelige perioder, når fremgangen føles fjern og innsatsen ennå ikke har gitt den avkastningen den krever. Få forstår dette mer inngående enn Almgren, fordi han gjennom store deler av karrieren har levd det. Han har opplevd utallige tilbakeslag, nesten-suksesser og løp hvor alt nesten falt på plass. Det har vært sesonger der fremgangen var synlig, men ennå ikke avgjørende, og øyeblikk hvor troen måtte komme innenfra fordi det fantes få ytre bevis som kunne støtte den.
I forkant av friidrettssesongen 2026 møtte vi Almgren for å forstå om disse årene har definert ham eller gjort ham sterkere.
Tid for å bygge
Det har vært mange år i Andreas’ karriere hvor fremgangen aldri varte lenge nok til å føles trygg.
Avbruddene kom i ulike former: skader, sykdom på uheldige tidspunkt og ødelagte treningsperioder som tvang frem nye starter. Det er en syklus mange utholdenhetsutøvere kjenner godt til.
– Frykten er de lange periodene hvor jeg ikke kan løpe, sier han.
I disse periodene ble fremgang ikke lenger målt i gjennombrudd, men i friske treningsuker som endelig kunne settes sammen.
Midt i alle tilbakeslagene begynte Almgrens forhold til trening å endre seg. Struktur fikk en ny betydning, og han fant trygghet i tallene.
– Jeg liker virkelig historien tallene forteller, forklarer han. Jeg har en mastergrad i matematikk med spesialisering i optimering og systemteori, så jeg bruker dem mye i treningen min, enten det gjelder puls, laktat eller fart.
Gjennombruddet
I 2025 begynte tegnene å vise seg. Prestasjonene sluttet å føles som enkeltstående hendelser og begynte å danne et mønster. Arbeidet som ble gjort når ingen så på, begynte i større grad å gi utslag i konkurranser når verdens øyne var rettet mot ham.
De samme treningsøktene ble gjennomført med lavere puls, intensiteten økte, og gapet mellom forberedelser og resultater begynte å bli mindre.
Verdensmesterskapet i friidrett i Tokyo ble den tydeligste bekreftelsen på denne utviklingen: en medalje i et stort internasjonalt mesterskap.
Selv flere måneder senere er den følelsesmessige lettelsen lett å huske.
– Ved målstreken i Tokyo kom konkurrenter bort til meg og sa: «Du har vært gjennom så mye, vi er stolte av deg, kompis. Nyt dette.» Og da kom følelsene bare, sier han. – Alle de mørke stundene, alle de årene – de var verdt det.
Tokyo bekreftet at treningsopplegget endelig ga resultater på riktig nivå, og å ta med seg dette inn i 2026 ga muligheten til å bygge noe spesielt.
Mot gull
For Andreas handler alt om ett øyeblikk i 2026.
– Jeg har ett spesifikt løp i tankene, og det er 10 000 meter i Birmingham, sier Almgren med henvisning til europamesterskapet. – Jeg skal prøve å gjøre alt jeg kan for å ta gullmedaljen ... og jeg håper å løpe fort på veien dit.
Det er ingen usikkerhet rundt dette målet, og med svært små marginer for feil har COROS-økosystemet blitt en viktig del av å holde fokus og retning.
Friidrettssesongen 2026
– Jeg ligger foran der jeg var på samme tid i fjor, og jeg hadde et ganske bra år i fjor, sier han med en stille selvtillit.
Selv om han ikke er en annen type utøver, har denne selvtilliten og suksessen i Tokyo bygget opp en sterk tillit til prosessen. Resultatet er tydelig i hvordan treningen har kommet sammen i år. Anaerob hurtighetstrening har blitt integrert tidligere i treningssyklusen, og den konsekvente terskeltreningen har løftet grunnformen hans fra 115 til 149 siden den rekordsterke starten på året i Valencia.
– Jeg liker grunntreningen hvor man bare stabler dagene oppå hverandre, sier Andreas.
Dette gjenspeiles i hans konsekvente håndtering av den ukentlige treningsbelastningen, hvor han regelmessig ligger rundt 1000 TL med svært små variasjoner fra uke til uke.
Det betyr likevel ikke at kvaliteten mangler. Raske 200-metersdrag på 25 sekunder på slutten av harde treningsøkter, i uker med mer enn 170 kilometer løping, viser at hele pakken begynner å falle på plass.
Han forstår tydeligere enn noen gang hvor vanskelig det er å nå toppformen frisk og med kontinuitet i treningen.
– Du må forstå kroppens signaler, men jeg tror ikke jeg ville vært der jeg er i dag uten data.
Det er en viktig lærdom for alle utøvere: Data skjerper intuisjonen. Når de to begynner å samspille, begynner momentumet å bygge seg opp.
