Etter flere år med motgang tok Andreas Almgren endelig sin første store tittel. Den 15. august på Alexander Stadium i Birmingham vant han 10 000 meter i Europamesterskapet på mesterskapsrekorden 27:23,44 og slo dermed en rekord som hadde stått siden 1978.
Oppbyggingen mot Birmingham
Almgrens sesong var bygget rundt en rekke viktige treningsperioder og løp, med start i en rekordsterk åpning på året i Valencia. Tidlig i sesongen steg hans Base Fitness fra 115 til 149, mens den ukentlige treningsbelastningen lå stabilt rundt 1000 TL med svært liten variasjon fra uke til uke.
Før sesongen var målet klart: 10 000 meter i Birmingham – og gull.
«Jeg har ett bestemt løp i tankene, og det er 10 000 meter i Birmingham. Jeg skal prøve å gjøre alt jeg kan for å ta gullmedaljen … og jeg håper å løpe fort på veien dit.»
Det var en helt annen situasjon enn ved bronsen i Tokyo, og enn de årene med avbrutt momentum, tretthetsbrudd, sykdom og ødelagte treningsblokker han hadde bak seg.
«Jeg hadde en veldig god vinter. Den var ikke perfekt, men jeg var i min beste form noensinne. Takket være innsikten fra dataene kunne jeg presse meg mer og få inn fart tidligere.»
Løpet steg for steg
Den første kilometeren gikk på 3:17,4. Etter tredje runde gikk Almgren opp i teten og tok kontroll over løpet. Tempoet ble skrudd opp til 2:40/km, og pulsen hans steg fra 146 til 173 slag/min, like over terskelen hans på 168 slag/min.
«Jeg ville at alt skulle handle om å være den beste 10 000-meterløperen. Det er en tøff måte å løpe på, men jeg kjenner styrkene mine, og jeg ville ta det på meg.»
Å holde innsatsen
De neste fire kilometerne var bemerkelsesverdig jevne: 2:39,7, 2:40,8, 2:40,2 og 2:38,5, mens pulsen gradvis steg fra 176 til 179 slag/min. Ved halvveis var fire løpere fortsatt innen rekkevidde: Mike Foppen (Nederland), Yemaneberhan Crippa (Italia), Jimmy Gressier (Frankrike) og regjerende europamester Dominic Lobalu (Sveits).
«Naturligvis begynner man å tvile på om planen fungerer. Alle årene med skader, tilbakeslag og nesten-suksesser prøver å snike seg inn i hodet. Jeg måtte virkelig fokusere og stole på treningen min.»
Det avgjørende rykket
Rundt den sjuende kilometeren begynte forfølgerne å falle av, og Almgren satte inn et nytt rykk som knakk de siste i gruppen. For tilskuerne var rykket knapt synlig, men det kommer tydelig fram i rundedataene hans: fem runder på rad med økt fart før han fant tilbake til rytmen.
Innspurten: alene i teten
De to siste kilometerne så ut som en ren oppvisning, men Almgren holdt fokus. Pulsen roet seg og stabiliserte seg på i snitt 179 slag/min de siste rundene, og han krysset mållinjen på 27:23,44 – ny mesterskapsrekord.
Han løp en tydelig negativ splitt:
- Første 5000 meter: 14:05,07, snittpuls 165 slag/min
- Andre 5000 meter: 13:17,74, snittpuls 180 slag/min
«Jeg fikk mer selvtillit for hver runde, men man tror aldri at man har vunnet før man krysser mållinjen.»
Andreas Almgren og COROS
Almgren brukte COROS PACE 4 og COROS Heart Rate Monitor gjennom hele treningen og i løpet, og brukte COROS Training Hub til å følge formutviklingen sin mot Birmingham. Dataene hjalp ham med å holde fast ved en plan som ble lagt nesten et år tidligere – og med å stole på den i øyeblikk med tvil.
«Det er et resultat jeg kan være stolt av i veldig lang tid.»
Gullmedaljen er beviset på at årene med hardt arbeid ikke var forgjeves.
Les mer: Andreas Almgren – COROS-utøverprofil
