Zegama-Aizkorri er et terrengløp der samlet kunnskap om løypa betyr like mye som selve rekorden. Kilian Jornet har vunnet løpet elleve ganger, og han fortsetter å finpusse tilnærmingen sin. Før 2026 sammenligner vi hans to siste seire, fra 2022 og 2024.
Å mestre løypa: Zegama 2022
I 2022 kom Kilian i mål på 3:36:40, nesten ni minutter raskere enn Stian Angermund-Viks løyperekord fra 2017 på 3:45:08. Pulsen hans toppet seg på 181 slag/min i de tidlige motbakkene.
I mer enn halve løpet løp Kilian side om side med italienske Davide Magnini, og de byttet på å lede. Ved 25 km, like etter Aizkorri, ble løpet sprengt i en teknisk utforkjøring – typisk Kilian, som beveger seg ledig i terreng som krever stadige små avgjørelser.
I den siste store stigningen økte Kilian igjen for å stenge enhver mulighet for at Magnini kunne komme tilbake. Da han hadde nådd toppen og begynt å løpe nedover, var seieren og løyperekorden i praksis sikret.
Snittpulsen hans i andre halvdel var praktisk talt identisk med første halvdel, uten noen vesentlig drift. Siden første halvdel av løypa for det meste går oppover og andre halvdel mest nedover, tyder det på en jevnt fordelt innsats gjennom hele løpet.
«Da jeg var i tjueårene, gikk jeg bare ut og presset kroppen så hardt jeg kunne, og stolte på enorme treningsmengder.»
2022 var et kalkulert løp: tålmodig, med avgjørende rykk akkurat på de riktige tidspunktene.
Å mestre motgang: Zegama 2024
Kilian kom tilbake i 2024 med løyperekorden som mål igjen, og han åpnet hardt. Snittpulsen de første 10 km var 168 slag/min, nesten 12 slag høyere enn på samme strekning i 2022, og kilometer 2–5 løp han på 172–177 slag/min. Ved 21 km lå han mer enn to minutter foran tempoet fra 2022.
Så meldte mageproblemene seg de siste 10 km. Snittpulsen falt fra 164 slag/min i første halvdel til 157 slag/min i andre. I 2022 holdt pulsen seg flat over begge halvdelene; i 2024 falt den. Mellom kilometer 33 og 42, der han rykket i 2022, var snittpulsen 155 slag/min, mot 160 slag/min to år tidligere. Han administrerte løpet i stedet for å konkurrere.
Likevel vant han sin ellevte Zegama-tittel på 3:38:07, under to minutter fra sin egen rekord og den nest raskeste tiden noensinne på løypa. Å håndtere motgang på den måten er en form for mesterskap i seg selv.
To seire. To ulike løp.
- Sluttid: 3:36:40 (2022) mot 3:38:07 (2024)
- Snittpuls: 164 slag/min mot 161 slag/min
- Effort Pace: 3:52/km mot 3:23/km
- Snittpuls første halvdel: 161,6 slag/min mot 164,0 slag/min
- Snittpuls andre halvdel: 162,8 slag/min mot 156,6 slag/min
Den viktigste observasjonen: I 2024 var Effort Pace hardere samtidig som snittpulsen var lavere. Det tyder på dårligere effektivitet i motbakkene, mest sannsynlig fordi han måtte roe ned da magen streiket.
To seire: den ene preget av et perfekt gjennomført rykk, den andre av motstandskraft i motgang.
Slik ser 2026 ut
Kilians oppkjøring til 2026 skiller seg fra begge de tidligere utgavene og gjenspeiler hans forfinede tilnærming de siste årene.
«Nå fokuserer jeg på å trene smartere, ikke hardere. Jeg legger mye mer vekt på restitusjon og effektivitet.»
Treningen må i dag passe sammen med livet som trebarnsfar og de andre prosjektene hans, så hver økt har et tydelig formål.
Tempostrategien hans betyr mest på de tidlige, løpbare kilometerne, der publikum lett kan få løperne til å presse seg mer enn planlagt.
«Tempoet fungerer som en rasjonell guide som holder innsatsen min jevn.»
Den jevnheten hjelper ham å holde igjen før gjørma og de bratte stigningene. Dataene fra 2022 viser hva kontroll gir på en god dag; dataene fra 2024 viser prisen for å presse seg forbi den.
«Det egentlige løpet starter når terrenget blir bratt på vei opp mot Aizkorri.»
Derfor sparer han kreftene til de tekniske stigningene og utforkjøringene. Dataene hans fra 2022 viser en langvarig forhøyet puls i stigningen fra Sancti Spiritu opp til Aizkorri. Elleve seire, løyperekorden og en utprøvd tilnærming former forberedelsene hans til 2026.
Forskjellen ligger i avgjørelsene
Zegama belønner ikke nødvendigvis den sterkeste løperen på papiret, men den som gang på gang tar de riktige avgjørelsene over en maratondistanse i fjellterreng. I 2022 handlet det om noen få avgjørende trekk; i 2024 om mange mindre avgjørelser for å unngå kollaps. Begge deler bygger på å forstå hva løpet krever og handle tydelig, uansett fysisk press eller publikums jubel.
«Mitt råd er å nyte stemningen, men holde seg strengt til sin egen tempoplan.»
Kilian kommer til 2026 med elleve seire, løyperekorden, mange års samlet kunnskap og en vilje til å fortsette å lære.
Les mer: Kilian Jornet – COROS-utøverprofil
