Francesco Puppi racing the Western States 100

Francesco Puppi: debuten på 100 miles som satte en ny standard

I debuten på 100 miles i Western States 100 i 2026 løp Francesco Puppi 13:51:08 og ble nummer to – under den tidligere løyperekorden. Dataene viser hvordan.

God race management vinner løp: Slik satte Victor Bosoni ny FKT på Tour Divide Lesning Francesco Puppi: debuten på 100 miles som satte en ny standard 9 minutter Neste Funksjonsoppdatering juni 2026

Francesco Puppi gikk ikke stille inn i sitt første 100 miles-løp. I Western States 100 i 2026 løp han på 13:51:08, ble nummer to, løp under den tidligere løyperekorden og var med på å dytte herreløpet inn i en ny æra. Det var en debut bare i distanse, ikke i ambisjoner.

Western States hadde aldri hatt en herrepall der alle tre var under 14 timer. Francesco var en del av det skiftet og kom i mål 4 minutter og 53 sekunder bak Vincent Bouillard, som vant etter en eksepsjonell avslutning. For Francesco var spørsmålet aldri om han hadde farten. Med løyperekorden i Canyons 100K i 2025 og en seier i CCC bak seg hadde han allerede bevist det. Spørsmålet var om farten kunne holde gjennom 100 miles (161 km).

Francesco Puppis data fra debuten i Western States 100


Fra fart til utholdenhet over 100 miles

Francescos bakgrunn gjorde ham til en av de mest interessante utøverne på startstreken. Han er formet av baneløping, korte fjelløp, rask terrengløping og problemløsning på lange distanser. Det betyr noe i Western States, der evnen til å fortsette å løpe etter timevis med motbakker og utforløp ofte avgjør løpet.

I februar, før Black Canyon 100K, fortalte Francesco hvordan forberedelsene hans fokuserte på fart, vedvarende løping og evnen til å holde høy fart etter mange timer. Western States ble testen av den ideen over 100 miles. Fordelen hans var aldri bare at han kunne løpe fort, men at han kunne løpe fort til en lavere relativ kostnad – og fortsatt klatre godt når løypa krevde det.

Prestasjonen kom dessuten etter en forstyrret oppkjøring. I Black Canyon fikk Francesco skulderen ut av ledd og måtte bryte. I mars vant han Chianti Marathon med løyperekord, men tidlig i april brøt han håndleddet etter et fall på isen og ble operert. Treningen var relativt stabil bortsett fra en kort pause rundt operasjonen, men kroppen svarte ikke lenger godt på kravene i en full 100 miles-oppkjøring.

«På grunn av skadene og stresset og trettheten som fulgte med, svarte ikke kroppen på treningen», sa Francesco. «Det ga meg mye usikkerhet. Du vet hvordan en rolig tur skal føles, men jeg mistet de følelsene en stund.»

Sammen med treneren sin, Tito Tiberti, måtte Francesco finne en annen måte å bygge blokken på. I stedet for å tvinge gjennom en tradisjonell 100 miles-oppkjøring brukte de mer alternativ trening, holdt den totale treningsbelastningen høy, la inn mer restitusjon mellom nøkkeløktene og flyttet fokuset i langturene fra intensitet til utholdenhet. Målet var å bevare egenskapene han allerede hadde bygd, og samtidig gradvis forberede kroppen på de mekaniske kravene ved å løpe 161 km.

Rundt midten av mai begynte det å snu. Francesco kjente at treningen satt igjen, slik at han kunne gjennomføre sterkere økter og få mer stabile uker. Den siste måneden handlet mindre om å jakte på hver spesifikke stimulans og mer om å konsolidere arbeidet som allerede var gjort: beholde farten, forbedre holdbarheten og komme til Olympic Valley med en kropp klar til å løpe langt inn i en ukjent distanse.

«Jeg var bekymret for øktene jeg ikke fikk med i treningsblokken, siden den var litt komprimert sammenlignet med det treneren min og jeg hadde håpet på», sa han.

«Vi ofret noen spesifikke stimuli underveis, men med måten sesongen min er lagt opp på, trenger vi ikke alltid bygge en helt spesifikk blokk for hvert enkelt løp. Farten er alltid der på en eller annen måte, fordi jeg hadde jobbet med den i vintertreningsblokken min. For denne oppkjøringen holdt det å legge til noen få økter for å beholde den kvaliteten. Den siste måneden handlet mer om å få alle bitene på plass og forberede kroppen på kravene ved å løpe 100 miles.»

Francesco Puppis utvikling i Training Load fra 1. januar til Western States 100

Francesco Puppis utvikling i Training Load fra 1. januar til Western States 100.


Start til Foresthill: kontroll i et løp i rekordfart

Løpet startet raskere enn Francesco hadde ventet. Hans Troyer dro det tidlige tempoet, og flere av de store favorittene ble dratt med i en aggressiv rytme. Francesco visste at det var risikabelt, men å slippe gruppen hadde også sine farer.

«Farten var ganske høy fra start», sa han. «Jeg sa til Kilian, Jim og Vincent, som var rundt meg, at det for meg føltes mer som 100 km-fart enn 100 miles-fart. Jeg visste at vi kom til å få problemer, men ingen ville senke farten, og jeg ville ikke slippe dem. Jeg visste at jeg på et tidspunkt ville begynne å slite. Jeg visste bare ikke hvor.»

Det fanger spenningen i første halvdel av løpet. Francesco forsto prisen, men han forsto også nivået i feltet. Han holdt seg nær nok til å være farlig uten å måtte styre løpet fra teten.

Francesco Puppis løpsdata fra Olympic Valley til Foresthill

Francesco Puppis løpsdata fra Olympic Valley (start) til Foresthill (ca. 100 km).

La oss se nærmere på strekningen fra El Dorado Creek til Foresthill, der Francescos forflytning mot teten begynte å ta form. Det avgjørende skiftet kom etter Michigan Bluff: på de siste 10 km inn til Foresthill tok Francesco inn nesten tre minutter på Hans Troyer og reduserte avstanden fra 3:05 til bare 15 sekunder. Pulsen steg litt i motbakken mot Foresthill, men holdt seg kontrollert. Samtidig viser Effort Pace en sterk, jevn innsats i motbakke snarere enn et uoverveid rykk. Før løypa ble raskere og mer løpbar, hadde Francesco allerede brukt denne strekningen til å komme seg tilbake i teten.

Francesco Puppis løpsdata fra El Dorado Creek til Foresthill

Nærbilde av strekningen fra El Dorado Creek til Foresthill, der løpsdynamikken begynte å endre seg.


Foresthill til Rucky Chucky: inn på ukjent terreng

Francesco hadde aldri løpt 100 miles før, og Foresthill markerte grensen for det han kjente. Fram til da hørte distansen til en verden han forsto. Etter det punktet var hver kilometer ny.

«En debut på 100 miles er både en fordel og en ulempe», sa han.

«Du vet ikke nøyaktig hvilken innsats og smerte det innebærer, og jeg tror det kan være en fordel. Hvis du faktisk vet hvordan det føles, prøver hodet å hindre deg i å gå tilbake til det smertefulle stedet. Men hvis du vil vinne, må du sette deg selv i den situasjonen. I mitt tilfelle hadde jeg alt å oppdage og ingenting å tape. Det er også en ulempe, fordi erfaring er veldig viktig i denne typen løp.»

Selv om distansen var ny, beveget Francesco seg inn i terreng han kjente godt. Etter Foresthill begynner løypa å overlappe med stiene fra Canyons 100K, der han satte løyperekord i 2025. Distansen var ukjent, men terrenget var kjent. Da løpet ble raskere og mer løpbart, passet det Francescos styrker, samtidig som den mekaniske kostnaden økte for allerede slitne bein.

Francesco passerte Hans etter Foresthill og hadde en ledelse på nesten 10 minutter ved Rucky Chucky. Han gjorde det uten pacer, noe som gjorde strekningen mer krevende både mentalt og fysisk.

«Etter Foresthill ble det vanskelig å ikke ha en pacer», sa han. «Dagen begynte å føles veldig lang.»

Hvor avsides løypa er, gjorde også inntrykk.

«Det føles så avsides, særlig sammenlignet med løpene i Europa jeg er vant til. Der borte er det bare deg og stiene rundt deg.»

Francesco Puppis løpsdata fra Foresthill til Rucky Chucky

Francesco Puppis løpsdata fra Foresthill (ca. 100 km) til Rucky Chucky (ca. 126 km).


Fra elvekryssingen til mål: fortsatt på vei inn i historien

Fra elvekryssingen gjensto rundt 35 km og 1140 høydemeter stigning. Strekningen starter med den tøffe stigningen til Green Gate og går deretter over i noe av det mest løpbare terrenget i løpet. Det høres gunstig ut for en rask løper, men etter mer enn 125 kilometer blir løpbart terreng en biomekanisk test. Beina må fortsette å gå når skadene fra tidligere utforløp og stigninger i kløftene allerede har hopet seg opp.

Det var her Vincent Bouillard gjorde det avgjørende trekket. Han kom innen 1:30 ved Auburn Lake Trails og tok deretter ledelsen før Quarry Road. Men Francesco kollapset ikke. Han fortsatte på et historisk nivå, tilbakela strekningen fra elva til mål på rundt 3 timer og 15 minutter og kom i mål godt under den tidligere løyperekorden.

De siste kilometerne viste begge sider av 100 miles-løping på elitenivå: én utøver med en eksepsjonell avslutning, og en annen som holdt sammen en debut som allerede hadde endret standarden.

Francesco Puppis løpsdata fra Rucky Chucky til Auburn

Francesco Puppis løpsdata fra Rucky Chucky (ca. 126 km) til Auburn (mål).

COROS-tips: Effort Pace justerer tempoet etter stigningen, noe som gjør det mye enklere å sammenligne motbakker og utforløp enn med faktisk tempo. Gå gjennom det strekning for strekning etter et fjelløp for å se hvor du faktisk vant eller tapte tid.

Francesco Puppis første 100 miles-løp ble en av de raskeste prestasjonene i Western States’ historie. Han kom med fart, tilpasset seg gjennom usikkerheten, tok ledelsen etter 100 km og fortsatte å løpe under rekordfart langt inn i det ukjente.

Vil du vite mer om reisen bak denne oppkjøringen, kan du lese Francescos FEARLESS-historie The Weight of Expectations eller se YouTube-videoen hans GOING FURTHER – The Roller Coaster, som handler om skadene, usikkerheten og tålmodigheten som formet forberedelsene hans.