21 timer, 54 minutter og 49 sekunder
Så lang tid brukte Blandine L’Hirondel på UTMB i 2026. Det er den raskeste tiden en kvinne noen gang har løpt i UTMB, og Blandine ble dermed den første kvinnen under 22 timer.
For å forstå hvor stor prestasjonen er, må vi to år tilbake. I 2024 fullførte Blandine UTMB på 24:35:55. Det var en sterk femteplass, men også et løp som ga henne verdifull innsikt i hvordan hun ville legge opp løpet annerledes neste gang.
Etter en skade i oppkjøringen til årets UTMB visste Blandine at en forsert start kunne sette andre halvdel av løpet i fare. Strategien var å holde seg kontrollert tidlig og spare evnen til å prestere senere. Hun pekte ut bestemte deler av løypa der hun ville bli bedre, og gjennomførte perfekt – og kuttet timer av tiden sin.
For å finne ut hvordan hun klarte det, sammenlignet vi Blandines COROS-data fra UTMB 2024 og 2026. Det vi fant, er en leksjon i pacing, holdbarhet og en av de viktigste ferdighetene i utholdenhetsidrett: å vite når du skal bruke kreftene.
Blandines UTMB, del for del
Det finnes mange måter å analysere et ultraløp på. Tempoet forteller hvor raskt en utøver beveget seg. Pulsen gir innsikt i den kardiovaskulære belastningen. Effort Pace tar hensyn til hvordan terrenget påvirker innsatsen. Høydeprofilen viser hva løypa krevde av utøveren.
Ingen av dem forteller hele historien alene, så vi delte begge Blandines UTMB-løp inn i seks større deler og så på dem samlet.
Fordi UTMB-løypa varierer litt fra år til år, bør ikke alle etappetider ses som perfekte sammenligninger. I stedet bruker vi distanse, høydemeter, tempo, Effort Pace og puls samlet for å forstå hvordan Blandines løp endret seg.
Ett mønster skiller seg ut umiddelbart. Pulsen hennes falt i begge løpene, men av to helt ulike grunner.
Start → Les Contamines: tålmodighet først

Ved første øyekast ligner Blandines data fra åpningen overraskende mye. Snittpulsen er identisk, men prestasjonen er det ikke. I 2024 holdt Blandine en raskere Effort Pace på 4:55/km. I 2026 var den 5:10/km.
Isolert sett er ikke det et tall man ønsker å se. Men pulsen forlot aldri lav sone 3, og planen var akkurat dette. Saktere kilometere, særlig i nedoverbakkene, betyr også mindre slag på beina – friskhet hun skulle bruke senere. I motsetning til et maraton var det liten grunn til å bedømme Blandines UTMB etter 30 kilometer. Hun hadde fortsatt over 140 igjen.
Les Contamines → Courmayeur: løpene begynner å skille lag

I 2024 falt Blandines snittpuls 16 slag, fra 150 til 134 slag/min. I 2026 falt den bare til 142 slag/min, en nedgang på 8 slag, og hun beveget seg allerede 39 sekunder per kilometer raskere enn på samme sted to år tidligere.
Det finnes flere mulige forklaringer. Form, forhold, energiinntak, muskulær tretthet, løypeforskjeller og løpsdynamikk kan alle påvirke puls og prestasjon. Vi kan ikke tilskrive forskjellen pacing alene, men skiftet i hennes favør var allerede synlig her. Hun tok inn på sitt eget 2024-jeg, og pulsen samarbeidet. I stedet for å falle som i 2024 holdt den seg høy og responsiv – det første tegnet på at tålmodigheten de første 30 kilometerne begynte å lønne seg.
Courmayeur → Grand Col Ferret: forskjellen blir tydelig

Blandine løp denne delen over 33 minutter raskere i 2026. På 22 kilometer og rundt 2000 høydemeter stigning var Effort Pace 53 sekunder per kilometer raskere og snittpulsen 13 slag høyere.
Høyere puls er ikke automatisk bedre; å presse den opp ville vært en dårlig strategi. Her betyr den at Blandine fortsatt hadde tilgang til et kardiovaskulært nivå som ikke var der i 2024, trolig fordi den raskere åpningen det året allerede hadde brukt det opp.
Klatring er også en muskulær test, og den nesten identiske kadensen hennes viser det. I stedet for å ta raskere steg la hun mer kraft i hvert steg – friskheten hun sparte i utforløpene mot Courmayeur, viste seg her som styrke.
Grand Col Ferret → Champex-Lac: den avgjørende delen

Før UTMB 2026 hadde Blandine pekt ut nettopp denne delen som den som kostet henne pallplassen i 2024 – mer presist andre halvdel, fra La Fouly til Champex-Lac.
Hun løp den strekningen på 1:22:37, ned fra 1:48:54 i 2024. En slik gevinst så sent i et løp er avkastningen på alt hun hadde spart på siden Les Contamines: kardiovaskulær reserve og friske bein, som hun nå endelig kunne ta ut.
Hva pulsen forteller – og ikke forteller
Gjennom de fire første delene forteller Blandines snittpuls sin egen historie:

Forskjellen mellom de to løpene økte for hver del: 0 → +8 → +13 → +15 slag/min.
Det er fristende å lese trenden som grunnen til at hun løp raskere, men det ville vært feil konklusjon. Pulsen påvirkes av dusinvis av faktorer. Den skaper ikke prestasjonen; den gjenspeiler den.
Det trenden derimot viser, er intensjon. Én del med høy puls kan skyldes et gunstig parti av stien. En forskjell som øker tre deler på rad, er kjennetegnet på en plan som blir gjennomført. Blandine holdt bevisst igjen tidlig for å ha mer å gi på delene som betydde noe. Det var det som gjorde at hun kunne presse hardere senere, og derfor begynte hun å bygge opp en ledelse i løpet av natten.
Champex → Trient: alle er slitne

Effort Pace-tallene er her nesten identiske, mens det faktiske tempoet hennes var 88 sekunder per kilometer raskere. Effort Pace er en personlig stigningsjustering, som betyr at den også gjenspeiler hvor effektivt en utøver beveger seg i akkurat det terrenget. En uendret Effort Pace kombinert med et raskere faktisk tempo betyr at Blandine er bedre i denne typen terreng enn hun var i 2024.
Det er også verdt å merke seg at de fysiologiske tallene begynte å nærme seg hverandre, noe som er ventet. Over femten timer inn i et slikt løp er alle utslitte, også Blandine. Forskjellen er ikke at hun unngikk trettheten, men at hun brukte kreftene der de ga mest uttelling.
Trient → Chamonix: målgang

Etter over 17 timer inneholdt den siste delen ytterligere over 1700 høydemeter stigning. Likevel lå Blandines gjennomføring de siste fem timene helt i tråd med løpet hun hadde lagt opp til – enda en gevinst på 37 minutter sammenlignet med 2024.
Blandine kom i mål som den første kvinnen under 22 timer i UTMB og som den tredje utøveren noensinne til å vinne OCC, CCC og UTMB. Hun takket publikum for støtten etter en oppvisning i å spare krefter og bruke det kroppen har når det virkelig gjelder.
En annen måte å tenke pacing på
Utøvere tenker ofte på pacing som en fartsgrense. Blandines UTMB gir en annen måte å se det på: pacing handler om å fordele ressurser. Alle utøvere har en begrenset mengde energi, muskulær kapasitet og fysiologisk ytelse å ta av. Spørsmålet blir da ikke «hvor fort kan jeg løpe?», men heller «hvor gir innsatsen min mest verdi?»
For Blandine fungerte det ikke å brenne ressursene tidlig i 2024. Denne gangen valgte hun bevisst å fordele dem jevnere mellom 30 og 140 km. Resultatet taler for seg selv: den raskeste kvinnen noensinne på løypa.
Tre ting alle utøvere kan lære av Blandine
Disse prinsippene gjelder for alle utøvere, på alle stier.
1. Bruk forrige løp som data
Etter neste løp kan du spørre deg selv hvor prestasjonen begynte å endre seg. Hvis tempoet faller mens innsatsen er høy, hoper trettheten seg opp. Hvis tempo og puls faller samtidig, kan energiinntaket eller muskulær tretthet være det som begrenser deg. Hvis den samme bakken skaper problemer hver gang, har du funnet et hull i treningen.
2. Ikke bedøm løpet for tidlig
Gjennom de første 31–32 kilometerne var Blandines Effort Pace faktisk saktere i 2026 enn i 2024, ved samme puls. Ingenting der tydet på et historisk løp. Ved Grand Col Ferret var hun 53 sekunder per kilometer raskere. Den første mellomtiden din forteller ikke om pacingen fungerte – det gjør det du klarer senere.
3. Behold muligheten til å ta valg
God pacing gjør ikke at du føler deg bra sent i løpet. Men den gir deg muligheter: å kunne presse i en bakke, svare på en konkurrent eller rett og slett holde det gående når andre ikke klarer det. Blandines puls falt begge årene, men hun holdt et høyere nivå lenger. Ved å senke farten bevisst tidlig beholdt hun mulighetene sine til senere. Det, ikke én enkelt mellomtid, er det som vant løpet for henne.
COROS-tips: Sammenlign dine egne løp i Training Hub. Når du ser på tempo, Effort Pace og puls del for del, ser du nøyaktig hvor løpet ditt endret seg og hva du bør jobbe med videre.
COROS-analyse
Analysen er laget med COROS Training Hub og MCP-integrasjonen. Blandine brukte COROS APEX 4 46 mm og COROS pulsmåler gjennom hele løpet – de samme verktøyene som alle COROS-utøvere har tilgang til. Gratulerer til Blandine med en rekorddag, og med å ha vist nøyaktig hva tålmodig pacing kan utrette over 170 kilometer.











